24 desember 2006

Jeg hører hjemme i hvileland!

Nå er jeg hjemme hos mor og far for julehelga. Det er jo veldig nice! Jeg var så heldig å få herlig selskap av Kjersti på bussen hjem. Kjersti var veldig lattermild på bussen, noe som gjorde turen veldig glad. Vi hørte på musikk og så på hals-rynkene mine. Og da vi nærmet oss Tangen, ble Setil litt tjøtt. Jeg ble faktisk så tjøtt at det ble helt sempevanskelig å våkne da jeg skulle gå av. Det kunne blitt skikkelig bæsjedumt, altså. Men så kom han seg hjem. Det var faktisk Elisabeth som hentet meg med den nye lappen sin. Gratulerer til deg, Betta! Jeg tror Suyi er ganske spent på jula. Hun har jo aldri feiret jul før. Rart å tenke på, nesten. Jeg lurer på hvordan barndommen min hadde vært uten julaften å se fram til. Hun er jo vant til andre høytider og tradisjoner som jeg ikke har noe forhold til, da. Det skal hun ha. I teorien er det julaften nå. Men det er visst ulovlig å begynne på åpning av pakker. Dumt, egentlig. Vi har en del jobb foran oss... Jeg har forberedt meg godt til kvelden i morgen. Jeg har kartlagt form, vekt, hardhet og størrelse på alle gavene merket "Til: Kjetil". Og det vet jeg at det er flere i huset som også har.

3 kommentarer:

Betta sa...

takk for gratulasjoner! det va rekti så stas, rett og slett.

atter igjen må e sei det at pakker e utruli stas! å i år blei e meget, meget positivt overraska over alt det fine som blei plassert under treet. Utruli jillt.

Alle e glae, akkurat som det skal være. Alle e glae

Hans Jakob sa...

Hadde berre lyst å legge att ein kommentar her. Den hadde berre lyst å seie: Kjetil, du er ein aldeles glimrande mann! Ingen over, ingen ved sida! Tadadadadada! Du er sempegrei!

Erlend Torp sa...

Kjetil petil. Den jula den jula!